Hovedargumentet er at veksten i norsk økonomi er på vei ned. I fjor var et rekordår for norsk økonomi, med BNP-vekst på omtrent seks prosent. Dette blir rolig halvert i år og til neste år blir vil den trolig holde seg omtrent i ro.

Det er tre argumenter for at norsk økonomi ikke vil se den samme kredittkrisen som i USA, og til en mindre grad i andre europeiske land. Norsk økonomi baserer seg mye på oljeprisene, som har holdt seg høye den siste tiden, og det ser ikke ut til at dette vil snu i overskuelig fremtid. Det andre argumentet er det som ble fremsatt tidligere her, at rentene er på vei til å snu, som virkelig vil sette i gang norsk økonomi igjen. Til slutt er det verdensøkonomien som innvirker. Verdensøkonomien har vært i en nedgangskonjunktur det siste året, men i løpet av neste år kan dette snu, og vi vil igjen se oppgang i verdensøkonomien.

Dette har også gitt uttrykk for at mange flere ser etter boliger for leie, som er et brennhett marked i dag. Det er vanskelig å få tak i utleiebolig i de store byene, noe som blant annet mange studenter har fått merke. Utleieprisene går også oppover som følge av det store etterspørselen. Boligmarkedet for kjøp og salg er derimot labert, og vi ser at boligprisene fortsatt synker etter lav etterspørsel.

Arbeidsgiver kan låne ut opp til 60 % av grunnbeløpet i folketrygden, som nå er på litt over 70 000 kroner. Dette betyr at du kan låne 42 000 kroner uten at dette blir beskattet, så lenge du betaler tilbake lånet innen ett år. Dette er ikke et krav du kan stille til arbeidsgiver, og derfor er du avhengig av en villig sjef for at dette skal fungere. Om du låner hele beløpet, så kan du spare 2 600 kroner på et slikt lån i forhold til et gjennomsnittlig forbrukslån.

Om du har sparepenger eller har mulighet til det, betal heller ned lånene enn å sette det i fond og banken. Banken vil alltid gi mindre igjen enn du får om du betaler ned lånene, og i motsetning til fond og aksjer, så er det å betale ned lån en omtrent risikofri investering.

Det andre er at om du har flere lån, så betal ned det lånet med høyest rente først. På den måten unngår du mest mulig rentekostnader. Det er også et godt tips å snakke med banken, da de også er interessert i at du faktisk klarer å behandle lånet ditt.

Rentemøtet i morgen vil gi svar på om vi får en snarlig økning i styringsrenta, og faktisk tror flertallet av økonomer og analytikere dette vil bli tilfelle i morgen. Nymoen begrunner sitt syn på historiske sammenhenger mellom renten og blant annet inflasjon og arbeidsledighet. Ikke alle økonomer er enige, men Nymoens prognoser har vist seg å stemme tidligere, så vi får se fremover.

Den siste uken er det blitt satt fokus på at norske banker har gitt lån til låntakere som ikke skulle hatt lån, iallefall ikke den størrelsesorden som de har fått lån i. Den største mediasaken er et samboerpar som fikk innvilget et lån på 2,8 millioner kroner med en samlet årsinntekt på 500 000 kroner.

Når banken gir ut større lån enn låntakerne kan håndtere, kan det etter klage til Bankklagenemnda bli aktuelt å slette lånet. Dette forutsetter selvsagt at nemnda mener banken har gjort en feil ved å gi lånet. Når lånet blir slettet, vil dette ikke gå utover banken, men istedet de andre lånekundene som må dekke kostnadene gjennom høyere utgifter.

Om det kommer mange slike klagesaker, så kan vi fort se at også norske banker får kjenne det amerikanske problemet. Vi er heldige å ha en solid norsk økonomi som trolig vil gjøre at markedet ikke får et like stort problem som i USA, men låntakere kan allerede nå merke at det er langt vanskeligere å få lån spesielt om man ikke har mye egenkapital og sikkerhet.

Den nominelle renten er den renten som banken eller finansinstitusjonen bruker for å beregne renteutgiftene på et lån over en periode, vanligvis ett år. Det betyr at en nominell rente på 10 % på et lån på 100 000 vil bety 10 000 kroner i renteutgifter på ett år.

Den effektive renten er derimot renten som du må betale når alle andre utgifter er tatt med, inkludert den nominelle renten. La oss si at du betaler rente fire ganger i året, med et gebyr på 1250 kroner pr gang, og i tillegg har lånet en årsavgift på 5000 kroner. Dette gir deg 10 000 kroner ekstra i utgifter per år, som kommer i tillegg til den nominelle renten. Den effektive renten i dette tilfellet blir 20 %.

Renten er derimot ikke så mye omtalt som den skulle vært, annet enn i Dagens næringsliv og akkurat på de dagene hvor styringsrenten settes opp eller ned, eller holdes stabil slik som i dag. Hvis vi ser på utgiftene til nordmenn, og spesielt fattigdomsproblemet som også er mye omtalt, så vil en lavere rente ha en langt bedre effekt på fordeling av rikdom. Rike mennesker har per definisjon ingen problemer med å behandle lånene sine, mens de som ikke har så mye ofte har større lån. Dette gjør at høy rente skaper større fattigdom.

For å få en lavere rente, må vi begrense forbruket vårt i forhold til i dag. Dette inkluderer også bensinforbruket, som er rekordhøyt. Høye bensinpriser ser ikke ut til å påvirke oss på annen måte enn at vi starter protestaksjoner på Facebook, og FrP får en del nye velgere. Kjør litt mindre unødvendig, ta bussen en gang i blant og pass på at neste bil du kjøper deg har lavt bensinforbruk. Dette vil føre til at vi får både i pose og sekk, med lavere bensinpris og lavere rente!

Ikke alle er enige i dette, blant annet Dag Jørgen Hveem fra BI. Flytende rente følger ofte den økonomiske situasjonen i landet, og når man har god råd vil man ofte ha høy rente, mens når det blir trangere tider går renten ned. Dette gjør at renten naturlig vil innordne seg slik at man har råd til å betale den.

En annen årsak er selvsagt at det er blitt vanskeligere å få lån. Bankene er langt mer restriktive i å låne ut penger i dag enn for to år siden. I tillegg vil de ikke gi avdragsfrie perioder så mye som før, hvis det i hele tatt er mulig å få det i dag. Bankene ser problemene i USA, hvor mange har fått problemer med lånene sine, og innsett at norske forbrukere ikke er så forskjellige.